Radongass - den usynlige, luktfrie og skadelige edelgassen  
 
Norge er et av de landene i verden som har høyest konsentrasjon av radongass i inneluften. Dette skyldes blant annet våre geologiske og klimatiske forhold. Mellom 100.000. og 150.000. av den norske boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m³, som er den nye maksimumsgrensen. Grensen for å iverksette tiltak er satt til 100 Bq/m³. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.

Radongassen kan verken sees, luktes eller smakes og er det største strålingsproblemet vi har i Norge.Vi oppholder oss innendørs nesten 90% av våre liv, være seg på skole, jobb eller i hjemmet. Derfor er det kritisk å ha et godt inneklima.

Radonkonsentrasjonene i inneluft i norske boliger har økt de siste 20 - 30 årene, og er ofte høyest i nyere boliger. Stor temperaturforskjell mellom inne- og uteluft, særlig om vinteren, kan skape et undertrykk, som kan bidra til økt innstrømning av radon.

Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft og er årsak til om lag 300 tilfeller av lungekreft i Norge i året. Les mer om helserisiko her.

Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Statens strålevern anbefaler derfor alle boligeiere å foreta en måling av radon. Det bør også gjennomføres radonmåling i forbindelse med eierskifte, ved vesentlig ombygging, rehabilitering eller oppussing, ved forandring av ventilasjonsforhold eller oppvarmingssystem, eller ved annen bruksendring av bolig.

Radonkonsentrasjonen i en bolig kan endre seg over tid, ved at det for eksempel oppstår sprekker og utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Derfor bør det gjennomføres måling med jevne mellomrom, minimum hvert femte år. Det bør også foretas radonmåling i alle skoler og barnehager, samt på arbeidsplasser. Det er både enkelt og billig å måle radon.