Noen vanlige spørsmål  
  Her finner du de vanligste spørsmålene om radon og radonmåling.Om du ikke finner den informasjonen du søker, er du velkommen til å kontakte oss!

  1. Hva er Radon?

Radon (222Rn) er en radioaktiv edelgass som dannes  i berggrunn og løsmasser ved nedbrytning av det naturlige stoffet uran (238U). Når radon brytes ned, dannes nye radioaktive stoffer som vi kaller for radondøtre. Radon og flere av radondøtrene avgir alfastråling. Alfastråling kan skade celler i luftveiene slik at de kan utvikle seg til kreftceller. Radon er den nest viktigste årsak til lungekreft ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Bare røyking representerer en større risiko.

  1. Hvordan kommer radon inn i boligen?

Innstrømming av radon fra grunnen gjennom bygningskonstruksjonen er den viktigste kilden til radon i norske boliger. Tre forhold er avgjørende for utstrømning av radon fra byggegrunnen: 1) innhold av radium i berggrunn og løsmasser, 2) hvor stor andel av radongassen som frigjøres til jordluft og dermed gjøres tilgjengelig for transport gjennom grunnen og 3) byggegrunnens evne til å transportere radonholdig luft opp til overflaten. Byggetekniske faktorer vil ofte ha en avgjørende betydning for hvor mye radongass som oppkonsentreres i innemiljøet. Høye konsentrasjoner av radon i inneluft skyldes ofte bygningstekniske svakheter.

  1. Lukter radon?

Nei, radon verken smaker eller lukter, og gassen er fargeløs. Det er derfor umulig å vite om det er for høye radonkonsentrasjoner i en bolig uten at det gjennomføres måling.

  1. Hvorfor er radon helseskadelig?

Det er påvist en klar sammenheng mellom radon og utvikling av lungekreft. Opphold over lang tid (flere år) i høye radonkonsentrasjoner medfører en økt risiko for utvikling av lungekreft. Jo høyere radonkonsentrasjon og jo lengre oppholdstid, jo større er risikoen. Det er anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 tilfeller av lungekreft hvert år i Norge.

  1. Hvordan måle radon?

Måling av radon i boliger anbefales utført med CR –39 sporfilm. Radonsjekk.no tilbyr slik måling.

  1. Når bør måling av radon gjennomføres?

Statens strålevern anbefaler at måling av radon i boliger begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april, fordi innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret. For å vurdere helserisiko og behov for tiltak mot radon må måling gjennomføres  over minimum to måneder slik at tidsvariasjonene midles ut. Det bør gjennomføres måling i minimum to oppholdsrom som benyttes flere timer daglig, gjerne soverom og stue. I boliger med oppholdsrom på flere plan, bør det foretas måling på alle plan. Radonmålinger i uinnredde rom, i rom som ikke er i bruk, eller i rom som ikke er i daglig bruk, bør ikke vektlegges ved bergning av årsmiddelverdi for bolig. De høyeste verdiene opptrer normalt i laveste etasje, og avtar med stigende etasje. I 3. etasje eller høyere er sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner svært liten, og det har liten hensikt å gjøre målinger her.

  1. Hvor lang tid tar det å måle?

Radonkonsentrasjonen i inneluft kan variere mye over tid. For å kunne benytte måleresultatene som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak, må måletiden være lang. Radonsjekk.no anbefaler derfor en måletid på minimum to måneder.

  1. Hvor mange målinger er nødvendig?

Radonsjekk.no anbefaler at det gjennomføres måling i minimum to oppholdsrom som benyttes flere timer daglig. I boliger med oppholdsrom på flere plan, bør det foretas måling på alle plan som ligger lavere enn 3. etasje.

  1. Hva er tiltaksnivå for radon i boliger?

Tiltaksnivå for radon i boliger er 100 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). Ny maksimumsgrense er 200 Bq/m³. Ved radonverdier over maksimumsgrensen anbefales tiltak gjennomført inntil nivået er under denne grensen. Radonsjekk.no bør kontakt for rådgivning før tiltak iverksettes.

  1. Hva er tiltaksnivå for radon i vann?

Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i enkelthusholdninger er 500 Bq/l.

Anbefalt tiltaksnivå gjelder for husholdningsvann i helårsboliger som benyttes daglig, ikke for vannforsyning i fritidsboliger.

  1. Hva koster det å måle?

Prisen for måling av radon i inneluft (sporfilm) er kr. 490.- inkl.mva. for 2 stk. sporfilm. Ekstra sporfilm for flere målepunkter kost er kr. 200,- pr. stk.

  1. Hvilke tiltak kan gjøres mot radon i boliger?

Tiltak mot radon i boliger kan hovedsakelig deles inn i tre grupper:

  • tetting av konstruksjonen mot grunnen
  • forbedring av ventilasjonen i bygningen
  • trykkendring over konstruksjonen mot grunnen og ventilasjon av grunnen

Mer informasjon om tiltak mot radon i boliger finner du her.

  1. Er det radon der jeg bor?

Det er ikke mulig og fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. For å få oversikt over problemomfanget av radon i det området du bor, bør du kontakte kommunen. Om lag halvparten av alle kommuner i landet har gjennomført en systematiskkartlegging av radon.

  1. Kan man få tilskudd til å gjøre tiltak?

Det finnes pr. i dag ingen ordning med tilskudd til tiltak mot radon. Tilskuddsordningen fra 1999-2003, som ble etablert i forbindelse med Nasjonal kreftplan, terminerte med Kreftplanen ved utgangen av 2003.